Anmeldelse "Møte", Tidsskriftet Kunsthåndverk. Akershus kunstnersenter 28. april - 3. juni 2001 Lars Elton
SOLVEIGS USKIKKELIGE FETTER
Stramt og ledig på samme tid. Solveig Aalberg lager tekstiler som fanger rommet samtidig som de leker med sine egne rammer. Solveig Aalbergs tekstilkunst er av det slaget som ikke roper høyt om sin eksistens. Virkemidlene er kontrollerte og beherskede, og monteringen er like enkel som den er visuelt sterk. Like fullt står det i mine notater at dette er arbeider som åpner seg opp dess mer tid betrakteren gir dem, og at de står frem med finstemte og - faktisk- overraskende detaljer. Siden jeg skriver denne anmeldelsen en stund etter jeg så utstillingen, er det fint å merke hvordan de formuleringene jeg noterte den gang vekker bilder til live. Aalbergs tekstiler toner frem fra et minnenes mørke, og minnene bringer med seg gode bilder. Utgangspunktet er ganske enkelt: fire, vertikale, todelte verk henger på veggene. Alle bærer tittelen ”Møte” og mønsteret er det samme: Ett ensfarget tekstil ( henholdsvis rødt, gult, oransje og blått) til venstre og ett lyst tekstil i ulike grå-hvite nyanser til høyre. De fargemettede venstredelene er sydd sammen av fem felt vevd i hamp og lin, mens høyredelene er satt sammen av laminerte bomullsstoffer i maskinvevde lengder . Disse er limt sammen lag på lag, og står som en klar kontrast til de venstre delene. Begge de to delene har interessante stofflige effekter som går igjen i alle fire verk. Men der slutter også likhetene. Høyredelene er individuelt bearbeidet og påført mønstre, blant annet med symaskin. Mønstrene er sirkler. Bølger og kruseduller i forskjellige farger og ulike nyanser av grått. Symaskinstingene er hovedsakelig farget, og følger hovedmønstrene som linjer mot krusedullene, som korssting på bølgene eller som parallelle sting- kruseduller mot sammenhengende krusedull-linjer og sirkler. Slik oppstår fascinerende mønsterkombinasjoner der stingene blir en ertende, uoppdragen fetter som skaper støy og liv i det stramme scenebildet. Dermed oppstår også en uventet effekt fordi det helhetlige uttrykket er så sterkt i utgangspunktet. Solveig Aalbergs tekstiler fanger rommet, men det fascinerende er at de også skaper nye rom når du kommer nær innpå og ser detaljene. Det kaller jeg for balansekunst. Lars Elton