Fra en samtale mellom Solveig Aalberg og komponist Cecilie Ore Tidsskriftet Kunsthåndverk 1987 Av Marit Gulbrandsen
En sjangerblanding
I forbindelse med Solveig Aalbergs separatutstilling i Kunstnerforbundet i september , avtalte vi et møte i hennes verksted. Opplegget for dette møtet var å lage en sjangerblanding: å la to kunstnere fra hvert sitt fagområde komme sammen for å diskutere og for muligheten av å se sine egne ting klarere ved å finne likhetspunkter. Samtalen handler også om alle de ordene vi prøver å finne for å uttrykke de tanker og holdninger vi har i vårt eget arbeid. Komponisten Cecilie Ore stilte generøst opp som samtalepartner. Hvor vanskelig det ofte er å skille begrepene fra hverandre fikk vi en forsmak på idet vi forbyttet Heggedal, som var reisens mål, med Hakadal. Etter mye venting satt vi riktignok på rett tog, men i denne forvirringen var den medbrakte kassettspilleren blitt stående igjen ved en benk på stasjonen.
Forståelsen ligger ikke på beskrivelsens plan; dette avsnittet forblir en beskrivelse. En del av Solveigs arbeider var hengt opp i verkstedet. Noen av arbeidene var satt sammen av flere elementer, en repetisjon av den samme formen, men med en variasjon i farge og tekstur. Andre arbeider var fritt hengende flater. Her var det spilt på kontraster mellom farger: det grå/sorte mot en klar rød, gul eller blå farge, matte flater mot blanke flater, det myke mot det harde osv. Cecilie assosierte umiddelbart til steiner og fossiler, og Solveig kunne fortelle at mengder av stein i Egypt også hadde gitt impulser til disse arbeidene.
Marit: har en komponist og en tekstilkunstner noe til felles m.h.t. strukturer, oppbygging av flater og plan, forholdet mellom forskjellige elementer, rytme etc.?
Cecilie: Jeg tror at tekstilkunst og musikk har mye til felles idet at man møtes i abstraksjonen gjennom det å kombinere teksturer f. eks. Vi fletter jo også sammen lydlinjer til teksturer når vi ønsker å lage forskjellige typer klangflater.Sånn som du, Solveig- hvordan du bygger opp lag for lag og jobber med farge og form. Vi har også tidsaspektet i tillegg.
Solveig: jeg tenker på gjentakelse, mellomrom og også det at man ofte bruker det samme temaet i forskjellige variasjoner. Ja, jeg tror alt har mye med rytme å gjøre, det at du bruker noe som er lik seg selv mange ganger og så forandrer det litt, overrasker, skaper liv sånn at det likevel blir forskjellig.
Cecilie: For de er veldig rytmiske disse tingene dine, det er kanskje der tidsaspektet kommer inn i tekstilkunst? Det med repetisjonen: hvordan lage rytme ved hjelp av repetisjon med variasjon.
Solveig: det er uvant å bruke begrepet tid på den måten. Men det er interessant å tenke på tid som for eksempel mellomrom- for du tenker kun på uttrykket- og ikke den tiden det tar å lage tekstilene.
Cecilie. Nei,- jeg tenker rent på uttrykket i rommet, øynene må jo forflytte seg…
Marit: kan vi si at variasjonen over rytmen er en viktig del?
Cecilie: Ja , jeg tror det når man abstraherer at det blir riktig å tenke kompositorisk i større grad fordi man har ikke noe konkret tema å holde seg til, annet enn det abstrakte tema.
Solveig: Men så har det noe med det å jobbe i prosess å gjøre også: du gir ikke uten videre slipp på det temaet du jobber med, du prøver å belyse det fra forskjellige vinkler, du gjør et arbeid nesten likt et annet, men allikevel på en litt annen måte.
Marit: Her snakker du om fordypelsen i materialet, hvordan denne prosessen gjør at du bygger videre på dine erfaringer, bearbeider materialet og tøyer det kanskje på en annen slags måte for å komme videre. Hvor viktig er arbeidsprosessen i forhold til det ferdige resultat?
Solveig: Det er et samspill selvfølgelig. Jeg synes resultatet er like viktig, men det hadde ikke vært noe resultat hvis du ikke hadde hatt den lange prosessen å jobbe deg igjennom.
Marit: Rent praktisk tar enkelte ting forholdsvis lang tid å gjennomføre; begrenser tiden eller er tiden med på å modne uttrykket?
Solveig: Før så syntes jeg tida var en begrensning, men jeg har jobba veldig bevisst med måter å arbeide på som passer meg og mitt tempo. Men tilbake til sllve arbeidsprosessen- jeg jobber ikke på den måten at jeg lager alt ferdig i veven for så å ta det ut og konkludere med at ja vel- var det sånn det ble. Nei, det meste skjer etter at jeg har tatt arbeidet ut av veven. Jeg former det- jeg har jo begynt å forme i veven, men hvis jeg ikke er fornøyd kan jeg fjerne eller legge til tråder etterpå, sy inn farger, lime sammen tråder etc. til jeg får den formen og det uttrykket jeg vil ha.
Cecilie: det gjør jo at arbeidsprosessen din ikke er lineær, men at du på en måte jobber fra bunnen og opp istedenfor fra venstre til høyre. Det tror jeg er ganske viktig, for ellers faller man tilbake til gamle typer arbeidsmetoder som å skrive en historie fra A til Å. Men når man skal abstrahere tingene så må man tenke mye mer fra bunnen og opp, det er vanskelig å forklare det, men jeg merker i hvert fall med meg selv at jeg jobber med slutten samtidig med begynnelsen - alt vokser opp istedenfor fra et punkt til et annet. Dette medfører at man har en helt ny frihet i forhold til materialet fordi man hele tiden kan angripe materialet fra mange vinkler på mange steder.
Marit: Må du ikke da løsrive deg fra tradisjonelle måter å bruke teknikk og materiale på? Jeg tenker på dette at teknikk og materiale ikke må bli en hindring for hva du vil uttrykke, men heller en utfordring til å finne nye uttrykk.
Solveig: Jo , man må utnytte de mulighetene man har til å påvirke redskap, teknikk eller fiber. Jeg trort at behovet driver fram forandringer i forhold til disse tingene. Men jeg må si at jeg tenker veve hele tiden selv om enkelte flater el limt istedenfor. Det gjør jeg fordi det er det redskapet jeg har lært å bruke og som er min basis. Marit: man møter ofte påstanden om at teknikk er en hindring, at materialet binder eller er likegyldig og at det er ideen som er bærer av uttrykket. Men kan vi ikke påstå at ens holdning til materialer gjør at en kan bruke det maksimalt, at materialet også kan gi impulser og at teknikken er bare til hinder så lenge man ikke tør å utfordre den?
Solveig: For meg gir materialet og teknikken like mye impulser og inspirasjon som for eksempel stein i Egypt. Det dreier seg hele tiden om å sprenge grenser innen håndverket for å komme nærmere ideen.
Cecilie: Noe av det viktigste som kanskje skjedde på 60-tallet var vel det at man brøt ned alle tidligere strukturer slik at man ble stående med et helt nytt materiale- mange nye materialer. Jeg tenker på elektronmusikk, og da tror jeg det har vært viktig at man har gått inn på materialets premisser for å finne nye måter å forholde seg til det på; hvor det blir et annet samspill mellom materiale og form eller materiale og struktur .Det er jo bare snakk om mikro og makroplan egentlig, i musikk er det i hvert fall det. Det at man har fått en forståelse for makroplan ved å gå inn i mikroplanet; jo lengre inn man går på det planet jo lenger ut ser man også. Det jeg ville si var at ved å redusere materialet til nesten ingen ting på 60-tallet så måtte man stoppe opp og se seg om for å finne nye måter å forholde seg til det på som i hvert fall innen musikk har blitt mer på materialets premisser. Det skyldes også veldig mye abstraksjonen, det at man har beveget seg bort fra tradisjonell harmonikk og melodikk. Der tror jeg musikk og tekstil har noe felles.
Solveig: Når du snakker nå så tenker jeg veldig på tråder, at du har en tråd, du må kjenne hvordan den er , hvordan den oppfører seg, om den er fast eller myk eller hvordan den skal bygges opp - og så kan du bygge opp og så kan du få tusen tråder som du vever sammen eller gjør noe med. Er det noen likhetspunkter her?
Cecilie: For så vidt
Marit: Du snakker om at man på 60-tallet gikk inn og reduserte materialet til nesten ingen ting og som en følge av dette måtte man finne nye måter å forholde seg til materialet på. Jeg assosierer med minimalismen og dens søken etter en enkelhet i formen?
Cecilie: Jeg vil i det hele tatt ikke knytte minimalismen til dette.
Marit: Kall det heller en konsentrasjon på det materialet du har å gjøre med, dets egenskaper og hva det kan gi.
Cecilie: konsentrasjon er et mye bedre ord. Solveigs ting er ikke for meg minimalistiske. Dette er på en måte i uttrykket maksimalt, men skapt med et minimalt antall teknikker. Minimalisme er en ren repetisjon for effekten av repetisjonens skyld, så å si uten variasjon. Men i dine arbeider er det variasjon hele tiden. Minimalisme i sitt vesen kan ikke videreutvikles.
Solveig: Handler det bare om repetisjon?
Cecilie: For meg gjør det det. Ditt arbeid er et forenklet uttrykk som du har kommet fram til gjennom mange prosesser. Minimalisten Steve Reichs første komposisjon var interessant og veldig bra, men så kommer alle epigonene etterpå og skal gjøre det samme - og det blir det samme. For minimalisme er minimalisme. Det skal ikke utvikles eller forandres det er ikke en forenkling av noe, fordi det i utgangspunktet er for enkelt. Innenfor musikk er dette begrepet så ladet og ofte veldig negativt ladet. Det er mulig jeg reagerer altfor sterkt i forhold til denne termen, men det er fordi det er så utslitt i musikk. Du er vel ikke interessert i å beskrive noe minimalt. Du er interessert i å beskrive noe maksimalt, men på en konsentrert måte. Du begynner ikke med et redusert utgangspunkt for så å repetere det. Sånn som du jobber så konstruerer du ved å ta vekk - ikke ved å repetere, og det er en helt annen prosess som jeg tror er mye mer interessant også; det er mer en slags fraværets estetikk – etter at man har skrapt av og skrapt av så har man bygget opp noe. Marit: Møter du reaksjoner på det at du manipulerer fiberen ved å gi tekstilene dine en utradisjonell behandling som for eksempel bruk av lim?
Solveig: Ikke direkte, men det er mulig at det er en pietisme ute å går når det gjelder grensene for det ”tillatte”. Det å skape flater ved å behandle den med midler som man ikke forbinder med det tekstile, kan nok forarge ut fra det at man ser noe man ikke forventer. Det er ikke mange år siden man måtte stoppe alle trådene på baksiden av en vevnad for at det skulle bli riktig.
Cecilie: Det har mange paralleller til elektronmusikk, hvor man også bygger opp sine egne lyder fra nullpunktet. Det at man lager eget materiale ved f. eks. å manipulere lyder fra hverdagen.
Solveig: Samtidig er jeg redd for at tekstiler blir vurdert ut fra detaljer. Man greier ikke å se helheten. Det er ikke viktig om det er limt osv, bare det har et uttrykk. Jeg settter vevde teksturer opp mot flater som er limt. Jeg fascineres av overlag og underlag som oppstår ved hjelp av trådenes bindinger i veven. Jeg er opptatt av tråd: Tråder som kan vri seg og formes og som sammen med mange andre tråder kan formes til en flate. For meg er det en veldig naturlig fortsettelse å lime sammen trådene, ikke bare fordi det går raskere, men fordi jeg også tilfører flaten en annerledes karakter.
Cecilie: Har man noen gang innenfor tekstilkunst undersøkt hva slags påvirkning material/tekstilkunst har hatt på maleri eller skulptur? For i musikk ser man jo det at når man begynte å gjøre eksperimenter med elektronisk musikk, så fikk det etter hvert en enorm innflytelse på instrumentalmusikk. Det mest spennende som blir skrevet av instrumentalmusikk i dag, der hører man nettopp denne innflytelsen.
Solveig: I Norge har ikke material tekstilkunst stått så sterkt. Den har imidlertid et selvstendig uttrykk nå. Stofflighet og tekstur sees også i tegninger og materialer.
Marit: I et intervju i sommer var det en keramiker som formulerte det på denne måten: ”gjennom de siste hundre års abstrakte symbolbruk har maleriet og skulpturen gått inn på våre områder. De abstrakte symboler tilhører våre fag”.
Cecilie: Det er et viktig poeng det der. Når man får den vinklingen som går mer på materialets premisser som kanskje i tekstilkunst og i elektronisk musikk, så tvinges man til å tenke annerledes m.h.t. form og struktur enn man ville ha gjort om man hadde sterke tradisjoner.
Marit: Har kunstartene noe felles, like problemstillinger etc.?
Cecilie: En hver kunstart har sitt individuelle uttrykk, men som likevel alltid berører hverandre på et dypere abstrakt plan. Alt vi skaper handler om den samtid vi er involvert i.