Long lines - with Loops, Knots, Swirls, and Curls

​SOLVEIG AALBERG
 
Lines - both as metaphor and form - run through Solveig Aalberg’s practice. From early childhood, and consistently throughout a long and productive artistic career, her deep engagement with drawing, textiles, and thread has taken shape through an inexhaustible inventive drive. Anchored in extensive experience, a strong creative capacity and a finely tuned sensitivity for the craft, Aalberg has developed a distinctive visual idiom in which lines and colours unfold in various rhythmic compositions and serial combinations. 
 
Solveig Aalberg works primarily with textile-based expressions and drawing, with the loom occupying a central position in her practice. Her works — ranging from small-scale pieces composed in a minimalistic and restrained visual language to monumental, spatial constructions — are characterised by an interplay between the tactile and the visual. A formal exploration of colour, rhythm, and plane forms the foundation for her working process and artistic expression. 
 
Weaving is a craft where time takes tangible form. By diligently embracing the time it requires, Aalberg has gradually developed an intimate knowledge of materials, especially various textile fibres such as linen, cotton, wool, silk, hemp, and paper yarn. This hands-on engagement with material underpins her work with series — a defining feature of her practice. The serial approach creates a space for continuous exploration of the material potential and the limits of the picture plane, all within a methodical and experimental dialogue with her own visual language. A prime example is the Continuum series (2016–20) — one hundred woven miniatures that investigate variation and rhythm centred on a coloristic theme. The serial format emphasises the inherent temporal dimension of weaving, suggesting a chronological structure and a visual narrative with a beginning and an end which allows shifts, variations, and formal transformations.

Colours exert a pronounced presence in Aalberg’s works, and the exploration of chromatic relationships serves as a persistent  driving force throughout her practice. This manifests both in saturated, monochrome surfaces and in multicolored, polyphonic compositions. It may be the intensity of a single colour, or contrasts and subtle tonal shifts within a work’s or a series’ palette that determine the structure of the overall composition.

Aalberg’s working process is both intentional and intuitive, systematic and playful. The composition unfolds through a complex dialogue between hand, material, and mind. Often, the starting point is a rule visible only to the artist’s inner eye — the abstract idea  is transferred onto the tapestry where it acquires concrete and visual form. Within the framework of coherent, aesthetic principles, Aalberg creates rhythm and visual tonality through delicate variations and subtle interruptions. Through this, vibrations, harmonies, and tensions materialise in surface and form. Her systematic method is simultaneously highly experimental: for Aalberg, rules are not made to be broken. Rather, they are put to the test, allowing new expressions to emerge from established patterns.

These modes of controlled chaos and organised disorder manifest in a variety of ways. In the Sediment series (2025), colourful buds and knots are scattered across a single-coloured plane, partially veiled by intertwined paper threads that seem to grow from the dense underlying system. The miniatures in the Continuum series reconfigure the relationship between the tapestries’ front and back, as well as the boundaries of the pictorial frame, where unruly threads break free and are reined back into the weave’s complex structure. The compositions in Energy Lines (2010–) consist of networks of horizontal and vertical lines that loop, curl, and coil — disrupting the grid’s strict logic in one work and interfering with the repeating arrangement of rows in another. In Constant and Variable (2006) and the Layer series (2012–23), the rhythmic interplay between colours appears in vertical lines composed within a sculptural construction made up of multiple woven layers.
​
Aalberg’s visual idiom is expressed through a delicate tension between the qualities of its formal elements — the autonomy and harmony of colours, the plasticity and unruliness of textiles, the front and back of the tapestry, the foreground and background of   the works, and the interplay between pictorial plane and spatial form. In a subdued dialectic between stringent system and organic wildness, small details in the works continually reveal new and complex layers within the overall composition.

​Ella Jahr Nygaard
Oslo, June 2025

Lange linjer - med løkker, sløyfer og knuter.
 
Linjene - både som metafor og form - strekker seg gjennom Solveig Aalbergs kunstnerskap. Helt siden tidlig barndom, og gjennomgående i et langt og produktivt kunstnerliv, har hennes sterke interesse for tegning, tekstil og tråd kommet til uttrykk gjennom en utrettelig skaperglede. Med lang erfaring, stor kreativ kapasitet og fingertuppfinfølelse har Aalberg utviklet et særegent billedspråk der linjer og farger trer frem i rytmiske komposisjoner og seriekombinasjoner. 
 
Solveig Aalberg arbeider hovedsakelig med tekstile uttrykksformer og tegning, og veven har en sentral plass i hennes kunstnerskap. Arbeidene, som spenner fra små formater utformet i et stramt og minimalistisk formspråk, til monumentale, romlige konstruksjoner, kjennetegnes av vekselvirkningen mellom det taktile og visuelle. Hennes formalestetiske utforskning av koloritt, rytme, form og flate danner grunnlaget for prosess og uttrykk.
 
Veving er et håndverk der tid materialiseres. Og ved flittig å ta i bruk den tiden det tar, har Aalberg etter hvert opparbeidet seg inngående materialkjennskap, særlig til ulike tekstile fibre som lin, bomull, ull, silke, hamp og papirgarn. Nærheten til materialene ligger til grunn for et karakteristisk trekk ved hennes skapende virke - arbeidet med serier. Denne arbeidsformen gir rom for en kontinuerlig undersøkelse av materialets muligheter og billedflatens grenser innenfor rammene av en metodisk og eksperimenterende tilnærming til eget formspråk. Et eksempel er Continuum-serien (2016-20) - hundre vevde miniatyrer som utforsker variasjoner og rytme over et koloristisk tema. Serieproduksjonen understreker vevnadens iboende tidsdimensjon. Den antyder en kronologisk struktur og et visuelt forløp med en begynnelse og en slutt som gir rom for variasjoner, forskyvninger og formmessige transformasjoner. 
 
Fargene har en fremtredende plass i Aalbergs arbeid, og utforskningen av koloritt er en gjennomgående drivkraft i hennes kunstnerskap. Dette kommer til uttrykk både i mettede, monokrome flater, og i flerfargede, polyfoniske sammensetninger. Det kan være en enkeltfarges intensitet, eller kontrastene og nyanseforskjellene i verks- eller seriepaletten som bestemmer komposisjonens oppbygging.
 
Prosessen er både planmessig og intuitiv, systematisk og leken. Komposisjonen skapes i en kompleks dialog mellom tanke, hånd og verk. Utgangspunktet er gjerne en regel som kun er synlig for kunstnerens indre blikk - den abstrakte tanken overføres til veven hvor den får konkret og visuell form. Med utgangspunkt i enhetlige, estetiske forordninger skaper Aalberg rytme og visuell tonalitet gjennom subtile variasjoner og lavmælte brudd. Dermed oppstår vibrasjoner, harmonier og spenninger i flate og form. Den systematiske fremgangsmåten er samtidig utpreget eksperimenterende: Hos Aalberg er ikke reglene til for å brytes, men for å prøves slik at nye uttrykk kan vokse frem fra etablerte mønstre.
 
Disse formene for kontrollert kaos og organisert uorden kommer til uttrykk på en rekke ulike måter. I Sediment-serien (2025) er fargerike knopper og knuter spredt på et ensfarget felt og delvis skjult bak sammenknyttede papirtråder som vokser ut av underlagets fortettede system. Miniatyrene i Continuum-serien forskyver forholdet mellom vevens forside, bakside og billedrammes yttergrense der uregjerlige tråder bryter ut og hentes inn igjen i vevens sammensatte struktur. Komposisjonene i Energy Lines (2010-) består av horisontale og vertikale sløyfede linjer som forstyrrer rutenettets stringente logikk i et verk, og skaper forviklinger i repetisjonen av gjentagende rader i et annet. I Constant and Variable(2006) og Layer-serien (2012-23) vises fargenes rytmiske samspill som vertikale linjer som inngår i en helhetlig skulpturell konstruksjon bestående av flere vevde lag. 
 
Aalbergs billedspråk virker innenfor et finstemt spenningsfelt som skapes mellom de ulike  formelementenes egenskaper - fargenes autonomi og samklang, tekstilets plastisitet og egenrådighet, vevens bakside og forside, verkenes forgrunn og bakgrunn, og mellom billedflate og romlig form. I en dempet dialektikk mellom stringent system og organisk villskap, avslører små detaljer i verket stadig nye og komplekse lag i helhetskomposisjonen. 
 
Ella Jahr Nygaard
Oslo, juni 2025