KUNSTROM JAKOB 2025
Sediment
I 2024 ble Solveig Aalberg tildelt Jakob Weidemanns Minnestipend bevilget av Steinkjer kommune. Sammen med stipendiet fulgte en invitasjon til å ha separatutstilling i Kunstrom Jakob som er lokalisert i Steinkjer Kulturhus. Denne utstillingen åpner 20. februar 2025 og varer til 24. mai. Utstillingen er en spennende og viktig begivenhet i kunstlivet i Trøndelag denne våren. Det er ikke hver dag at vi blir presentert for en separatutstilling med vev med et non-figurativt uttrykk, et område innenfor billedkunsten der Solveig Aalberg har utviklet sitt eget helt personlige og originale uttrykk på et høyt nivå. På denne utstillingen viser hun tre nye tepper i stort format sammen med et utvalg miniatyrer fra serien «Continuum» (2016-2020).
Solveig Aalberg (f. 1955) har røtter i Trøndelag. Hun tråkket sine barnesko i Sørlia ved Steinkjer. Hun viste tidlig interesse og evner for håndarbeid. Som seksåring begynte hun å gå på en arbeidsstue for barn der hun blant annet fikk undervisning i hardangersøm. I 1966 flyttet hun sammen med sin familie til Snarøya utenfor Oslo. På Steinkjer hadde hun sett de blå glassmosaikkene til Jakob Weidemann i Steinkjer kirke, og utenfor hovedstaden stiftet hun bekjentskap med moderne kunst på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden som åpnet i 1968. Her var hun en flittig gjest. På Monika-skolen ved Frognerparken fikk hun gjennom et vindu øye på en vev. Det gjorde sterkt inntrykk på henne - det var et budskap om at veving var en mulighet, ja et eget fag. Familien oppskattet Solveig Aalbergs kreative evner, og allerede da hun var 17 år fikk hun en vevstol i gave av sin mormor. Veven fikk en plass i familiens stue. Den hadde en praktisk funksjon og samtidig representerte den en viktig symbolverdi for den kommende tekstilkunstneren. Etter avsluttet artium på Stabekk gymnas gikk Solveig Aalberg to år på Linderud videregående skole, ett år på tegning og ett år på vev. Etterpå var hun assistent hos billedvever Molle-Cecilie Major i halvannet år. En helt ny og spennende verden åpnet seg for henne her. Hun fant seg godt til rette i miljøet i det åpne kunstnerhjemmet hvor mange kunstnere kom på besøk. På kveldstid gikk hun på kurs på Asker Kunstskole i tegning og maling. I 1979 kom hun inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole og avsluttet kunstutdannelsen der med diplom i 1983. Året etter stilte hun ut i Kunstnerforbundet i Oslo og ble innkjøpt av tre offentlige institusjoner; Norsk kulturråd, Riksgalleriet og Asker kommune. Det var en overbevisende og sterk start på kunstnerkarrieren i en periode da det var mye interesse for den nye tekstilkunsten i Norge. Ikke minst var tekstilkunst etterspurt til utsmykninger av nye offentlige bygg. Her fikk Solveig Aalberg også mange oppdrag, blant annet til Drammen Energiverk i 1989, Kapellet Bærum sykehus i 1991 og Statsarkivet i Kongsberg i 1996. På nåværende utstilling i Steinkjer som har tittelen «Sediment», får vi gleden av å møte en moden kunstner som er på høyden av sin karriere. I arbeidet med serien «Continuum» der hun har fordypet seg i miniatyrveving, har det høye antall arbeider, 100 i alt, bidratt til en konsentrasjon om de kunstneriske virkemidler innenfor formatet 20 x 24 cm. Hun går i dialog mellom det hun opplever at hun kan kontrollere, og det som er mere usikkert og ukontrollerbart. Det spilles på en dynamikk mellom verkets forside og bakside. Hva blir vist fram, og hva skjules? Rent symbolsk kan disse spørsmålene også overføres til menneskelige forhold; kontrasten mellom en åpen fasade og en skjult bakside. Kunstnerens egen følsomhet overfor koloritt og bildeoppbygging er overbevisende der hun i de små formatene viser vei til sitt eget originale og spennende billedspråk. Også i de store teppene viser Solveig Aalberg noe nytt. Her skaper hun tredimensjonalitet med papirgarn. Snorer og tråder henger ned og danner relieff mot den vevde flaten. Det gir stofflighet og taktilitet. I tillegg er det brodert inn små punkter i en kontrastfarge mot det vevde. På det oransje teppet er det sydd inn mindre grønne, blå, gule, hvite og røde felt, noe som gir dynamikk og bevegelighet i det tekstile. Dette arbeidet har gitt navn til utstillingen. Det har rester av Continuums fargepalett. På den måten er de små verkene synlige i det nye store. Under den monokrome (eller ensfargete) overflaten har det en fargeholdning som viser til Aalbergs kunstnerskap i sin helhet, som sediment - partikler som føres med ei elv og synker ned på bunnen. Jeg er både imponert og inspirert. |
|